hits

cathrineld

Avfeid av helsestasjonen

  • Publisert: 20.11.2017, 13:02
  • Kategori: William
  • God mandag alle sammen, håper alle har fått en nydelig start på uken :) 

    Å være mamma er det mest fantastiske som noen gang har skjedd meg, man opplever en kjærlighet som ikke kan måle seg med noe annet. Man ønsker selvfølgelig også å beskytte barnet sitt mot alt vondt, og jeg gjør alt i min makt for at William skal ha det så godt som det går an å ha det. Men siden fødselen har William vært veldig urolig, han har vært mye lei seg og virket veldig utilfreds. Han har hatt problemer med å sovne og har ofte ikke sovnet før utpå morgenkvisten.   Vi trodde først at det kunne være kolikk, men helsestasjonen mente han bare hadde snudd døgnet. Vi prøvde å snu døgnet hans, men det hjalp ikke. Jeg sluttet å spise melkeprodukter for å se om det var melkeallergi, men ingenting gjorde at gutten vår fikk det bedre. Det var helt forferdelig å se han gråte så mye, å være helt utrøstelig. Jeg har grått mange tårer sammen med han. 

    På 3 måneders kontrollen på helsestasjonen spurte vi om vi kunne få en henvisning til fysioterapaut eller kiropraktor, siden han hadde vært gjennom en lang fødsel. Vi spurte også om de kunne sjekke tungebåndet hans, siden vi hadde mistanke om at det var for kort siden han ofte mistet grepet på puppen og var ofte sulten. Til min store fortvilelse ble vi avfeid, og svaret vi fikk var at han var en gutt som ble fort overstimulert. Vi sluttet å dra på besøk og få besøk, vi sluttet å ha på tven når han var i samme rom, og satt med dempet belysning og hvisket fra 18-tiden om kvelden, slik at han skulle få ro. Vi ville gjøre alt for at han skulle få det bra. Etter å ha prøvd dette en uke uten bedring, ringte jeg selv til kiropraktor og vi fikk time på dagen. William hadde KISS-syndrom, som er en kink i nakken, de øverste nakkeleddene er veldig stive. Kragebeinet hans var ute av ledd etter et brudd under fødselen, han hadde også grad 2 av kort tungebånd som måtte klippes. Det var helt forferdelig å høre at han hadde hatt det så vondt uten at vi hadde visst om det eller hjulpet han, men samtidig godt å få hjelp og få en grunn til at han hadde vært så utilfreds.

    Jeg er så takknemlig for at jeg og Fredrik tok den avgjørelsen av å følge mammahjertet og ikke høre på helsestasjonen. William har blitt en ny baby. Han smiler hele tiden, ler, kan underholde seg selv på babygymen og på vippestolen. Han snur seg både fra rygg til mage, og mage til rygg, samt griper leker med begge hender og leker med de. Hvis de øverste nakkevirvlene er stive må barnet anstrenge seg langt mer enn andre for å bevege seg. Resultatet kan bli treg motorisk utvikling hos barnet. KISS kan være årsaken til at barnet gråter mye, er utrøstelig og sliter med å sove. De som har økt risiko for å få KISS er bla barn som ble forløst med sugekopp og de som hadde en uvanlig lang fødsel, og William var gjennom begge deler. Heldigvis fant vi det ut såpass tidlig og fikk kurert det at William ikke henger etter de andre barna. Vi får faktisk skryt hele tiden over hvor sterk han er ♥ 

    Grøss og gru om vi hadde hørt på helsestasjonen som avfeide oss. Man burde bli tatt like seriøst som førstegangsfødende som om man er flergangsfødende. Alltid stol på mammafølelsen, for den har alltid rett. Som kiropraktoren så fint sa har han aldri opplevd at en mamma ikke har kommet til han med diagnosen.

     

     

     

     

     

  • Publisert: 20.11.2017, 13:02
  • Kategori: William
  • 4 kommentarer
  • BARSELTREFF

  • Publisert: 03.10.2017, 23:19
  • Kategori: William
  • I dag har vi kost oss sånn på barseltreff. Timene flyr, det er jo bare så koselig. Så mange gode venninner jeg har fått gjennom å få barn. Jeg er virkelig heldig med barselvenninner! Barselgruppene jeg er i er bare helt fantastiske, for noen flotte damer og mødre ♥ I tillegg til barselgruppen vi fikk på helsestasjonen, ble jeg kjent med flere gravide med termin i nærheten av meg når jeg selv gikk gravid. Siden tidlig i svangerskapet har vi åtte damene fulgt hverandre og møttes hos hverandre, på kafé og på shopping annenhver uke, og noen ganger oftere enn det. Det er så koselig å ha noen som også er i permisjon og som du kan dele erfaringer og opplevelser med, spørre om råd og få støtte av. For å ikke snakke om alle de koselige lunsjene, middagene og trilleturene. Til og med mennene våre har begynt å bli gode kompiser, så det blir nok mange par-dater fremover. Hihi. 

    Elsker at William både har og kommer til å vokse opp med jevngamle venner som har vært der fra dagen han ble født. Så mye moro disse sjarmtrollene kommer til å ha sammen. William blir så glad når han får sprelle rundt på gulvet med gjevngamle bebbiser. Nå har flere av oss meldt oss på babysvømming sammen, som jeg ikke kan vente med å starte med. Mye å glede seg til framover, det blir spennende å følge utviklingen til alle babyene våre. 

    William med to av jentene, Emilie og Lynette ♥

  • Publisert: 03.10.2017, 23:19
  • Kategori: William
  • 5 kommentarer
  • BABYFOTOGRAFERING

  • Publisert: 24.09.2017, 18:45
  • Kategori: William
  • For 3 uker siden var vi på babyfotografering hos flinkeste Ida Pettersen for å ta bilder av William. Jeg har gjennom hele svangerskapet vært sikker på at dette er noe jeg ville bruke penger på, og som jeg måtte få gjort før han ble altfor "stor". Jeg var litt bekymret for at jeg ikke skulle rekke det før William ble over en måned, for tiden har gått så innmari fort etter han kom til verden. På dagen William ble fire uker var vi hos fotografen for å få foreviget den korte stunden han er så liten, og jeg nyter virkelig hver eneste dag før han vokser til. Jeg gleder meg til å se tilbake på bildene om noen år, og mimre tilbake til disse dagene. For selv om det kan være slitsomt til tider, så er den tiden her uten tvil det beste jeg noensinne har opplevd. Samtidig er det veldig spennende og nytt, og jeg skulle ønske jeg kunne fryse tiden. Jeg er sikker på at de aller fleste mødre føler det sånn!

    William sov litt under fotograferingen, men var for det meste våken, og jeg var så fornøyd med at vi fikk så mange bilder med øynene oppe. Lille stae William var ikke så lett å få i de positurene vi prøvde på, og ville helst ha det på sin egen måte. Jeg er kjempe glad for at vi fikk ett par "smilebilder", for jeg vil jo at personligheten hans skal skinne best mulig gjennom på bildene. Han er jo en skikkelig gladgutt! Men jeg synes bildene ble utrolig bra, og jeg kunne ikke vært mer glad for resultatet på de nesten 30 bildene vi fikk. Nå gleder jeg meg sånn til å få de fremkalte bildene på veggen vår i stuen. Disse bildene vil jeg definitivt aldri gå lei av.

    Verdens fineste gutt i mamma og pappas øyne ♥ Så utrolig stolt jeg er over at vi har klart å skape noe så velskapt og perfekt sammen!

    Jeg har forresten brukt disse bildene til flere ting i forhold til William sin dåp, og gleder meg til å dele det med dere litt senere! 

  • Publisert: 24.09.2017, 18:45
  • Kategori: William
  • 8 kommentarer
  • FØDSELSHISTORIEN

  • Publisert: 19.09.2017, 15:10
  • Kategori: William
  • Tirsdag 01.august var jeg 38+0 uker på vei og vi hadde endelig time til vurdering av igangsettelse. Tror du jeg klarte å sove natt til tirsdag? selvfølgelig ikke.. Men jeg turte ikke å få for store forhåpninger, det var jo tross alt bare en vurdering. Når vi kom til Bærum sykehus ble det etter CTG-registrering (som viser rieaktivitet og barnets hjerterytme), måling av blodtrykk og urinprøve bestemt at fødselen skulle settes i gang på dagen. Jeg hadde gått opp mange kilo i vann over 3 uker, samt økende blodtrykk og proteiner i urinen, som er symptomer på svangerskapsforgiftning. Legen fortalte meg at jeg måtte være forberedt på at igangsettelser kunne ta lang tid, og at det var en tålmodighetsprøve.

    Kl 11:00 fikk jeg satt inn et ballongkateter siden jeg var så umoden, hadde kun 1 cm åpning og lang livmorhals. Det er basically en gummislange som blir ført inn gjennom kjeden og livmorhalsen for å modne livmorhalsen. Vi fikk deretter et rom jeg skulle være på frem til jeg var i aktiv fødsel. Ballongen datt ut av seg selv kl 20:00, og jeg skulle deretter bli undersøkt en gang til. Jeg ble veldig skuffet da legen sa jeg kun hadde 1-2 cm åpning, fordi jeg hadde håpet på en større fremgang. Nå skulle jeg få en modningspille. Slik jeg forstod det så skal man maks få 8 modningspiller - en hver 6 time. Fredrik fikk ikke sove over før fødselen var i gang, så han måtte dra hjem den kvelden, selv om jeg skulle ønske han kunne bli værende. 

    Natten var dessverre veldig fin, jeg hadde ingen tegn på modning. Merket ingenting selv om jeg lå og kjente etter stort sett hele natten. Fredrik var tilbake på sykehuset tidlig neste morgen så han skulle få med seg hele prosessen. Jeg ble ikke undersøkt før kl 10:00, men jeg hadde fortsatt 2 cm åpning så jeg fikk en ny modningspille. Når jeg ble undersøkt kl 16:00 hadde det fremdeles ikke vært noe særlig fremgang annet enn at jeg var litt mykere, så jeg fikk pille nummer 3. Det hadde heller ikke vært noe fremgang når det var ny undersøkelse kl 22:00, så da fikk jeg en fjerde pille. Rett før Fredrik skulle dra hjem for natten begynte både jeg og CTG-registerering å merke kynnere. De kom hvert 3 minutt og varte nesten 1 minutt. Jordmoren spurte heldigvis om Fredrik ønsket å sove der siden jeg hadde så regelmessige kynnere. Takene gav seg til min store fortvilelse, og jeg fikk sovet noen timer. Når jeg stod opp for å gå på do klokken halv seks kjente jeg det ble helt vått i sengen og når jeg reiste meg rant det vann nedover bena mine og havnet i en dam på gulvet. Endelig hadde vannet mitt gått! Riene kom samtidig som vannet gikk, vonde rier som bare ble verre og verre som kom hyppigere og hyppigere. 

    Da jeg ble undersøkt hadde jeg 4 cm åpning og ble kjørt inn på fødestue. Jeg hadde egentlig bestemt meg på forhånd for å ikke ta smertelindring, men tok raskt tak i lystgassen. Jeg trodde jeg hadde kommet veldig godt i gang, siden jeg hadde så utrolig vonde og hyppigere rier. På et punkt overlappet de hverandre, så jeg    nærmest skrek på Fredrik at han måtte ringe etter epidural. Jeg var kjemperedd for å ta epiduralen, jeg er livredd for sprøyter. Men jeg merket ikke at de tok den en gang! De neste timene var helt himmelske, merket ikke noen ting til smertene lenger. Skuffelsen var stor når de undersøkte meg klokken 16:00 uten at det hadde blitt noe fremgang. Jeg fikk riestimulerende drypp siden riene ikke var kraftfulle nok til å øke åpningen. Da måtte de sette en elektrode på babyens hode for å følge med på fosterlyden via CTG-overvåkning. Da synes jeg ikke epiduralen hadde effekt lenger, så var skuffet over at jeg hadde "brukt opp" epiduralen for ingen nytte. Når de sjekket meg igjen klokken 23:00 hadde jeg fortsatt 4 cm, samme når de undersøkte meg 02:00. Jeg var så motløs og lei, nå hadde jeg hatt rier i godt over 12 timer uten effekt. De bestemte seg for å skru av dryppet for at jeg skulle få litt pause før de skrudde det på igjen på morgenkvisten. Men mine egne rier fortsatte selv om de skrudde av dryppet, så jeg fikk ingen pause den natten. 

    Klokken 08:00 fredags morgen var åpningen fortsatt på 4 cm, og det ble satt i gang en ny runde med riestimulerende drypp. Jeg spurte om pilatesball, og det gjorde virkelig underverker. I løpet av de 4 neste timene med hjelp av drypp og pilatesballen hadde det blitt 8 cm åpning og han hadde kommet mye lenger ned i bekkenet. Nå håpet vi på at han var ute innen vaktskifte. Riene ble så uutholdelige at jeg nærmest ropte etter å få keisernitt, haha. Jeg og Fredrik hadde jo fått beskjed om at hvis det ikke ble fortere fremgang enn dagen før ble det keisersnitt, siden han skulle ha fødselsdag den dagen uansett. Men legene sa noe jeg nå er enig i, "tenk om all den jobbingen du har gjort disse dagene skulle vært forgjeves". Fremgangen stoppet opp, og timene gikk og jeg stod fremdeles på 8 cm. Klokken 19:00 hadde jeg full åpning og ble lagt på fødebenken, men han var ikke langt nok nede i bekkenet enda, så jeg kunne begynne å presse forsiktig. Men hver gang jeg presset gikk hjerterytmen til William fra 150 til 50, så det var veldig skummelt. Det kom leger inn som hjalp meg med å komme meg over på vanlig syekhuseseng, tilfelle de måtte kjøre meg fort inn til keisersnitt. Fra nå av var det en overlege, en lege, to jordmødre og to barnepleiere inne på fødestuen. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvem som var der, jeg var i min helt egne boble. 19:40 ble jeg endelig flyttet tilbake på fødebenken og kunne begynne å presse. Denne perioden tok lang tid, for hver gang hodet kom lenger ned i bekkenet sklei det tilbake når pressrier var over. To steg frem og et tilbake hver gang jeg presset. Etter 60 minutter pressetid ble det bestemt at han skulle tas med sugekopp, og etter 65 minutter pressetid kl 20:45 kom endelig verdens fineste lille skatt til verden ♥ William var 49 cm lang og veide 2810 gram. Det er det fineste øyeblikket jeg har opplevd i hele mitt liv. Ingenting kan måle seg med å få han på brystet sitt for første gang. Jeg smilte fra øre til øre, både jeg og Fredrik gråt! Vi har aldri vært så lykkelige! 

     

    Nå han denne perfekte gutten vår blitt hele 6 uker, og jeg gleder meg til å dele fortsettelsen med dere!

  • Publisert: 19.09.2017, 15:10
  • Kategori: William
  • 10 kommentarer
  • HEKLEDE FAVORITTER

  • Publisert: 07.06.2017, 22:41
  • Kategori: New in
  • Jeg må bare vise dere disse nydelighetene som vi har fått i posten. Gledet meg sånn til å få de, henge de på vognen og putte de på smokkene til William. De var akkurat så fine som jeg hadde sett for meg, om ikke enda finere i virkeligheten. Det er en vognlenke, to smokkesnorer og en til lenke med clips slik at vi kan bruke den på både sekk og bilstol. Skal garantert handle mer fra heklepikene, kan jo aldri få nok utstyr til lillegull. Fredrik mener jeg snart kan åpne butikk med alt utstyr og alle klær, hihi. Han kommer hvertfall ikke til å mangle noe, av både ting og kjærlighet! 




     

  • Publisert: 07.06.2017, 22:41
  • Kategori: New in
  • 6 kommentarer